Delte magemuskler, rectus diastase eller diastasis rectus abdominis – «kjært» barn har mange navn. Delte magemuskler er når det fortsatt er en glippe mellom magemuskelen etter fødselen og er et hyppig diskutert tema. Forskerne jobber på spreng for å finne ut hvordan det kan forebygges og hvordan det kan behandles. Vi skal nå se nærmere på hva de har funnet ut hittil.
Hva er delte magemuskler?
Delte magemuskler, eller recus diastase/diastasis rectus abdominis som det heter på fagspråket, er en svekkelse av bindevevet som fører til at de to muskelbukene i de rette magemusklene deles. Alle gravide får delte magemuskler i større eller mindre grad, da man er avhengig av dette for å få plass til den voksende magen. Hos veldig mange trekker magemusklene seg sammen til tilnærmet normal avstand etter fødselen, men hos noen blir det fortsatt en glippe.
Hvordan sjekke delte magemuskler?
En klinisk måte å måle avstanden på er ved å bruke fingerbredde. To fingerbredder, eller mer, brukes ofte til å «diagnostisere» eller sjekke om noen har delte magemuskler [1, 2]. Bruker man ultralyd så er dette en sikrere måte. Man kan ha delte magemuskler over, under eller på høyde med navlen, og etter fødselen har 30-68% delte magemuskler. I tillegg kan man se delte magemuskler hos damer som ikke har født/vært gravide og også hos menn [1-3].
Delte magemuskler symptomer og er det farlig med rectus diastase?
Man har sett at de med delte magemuskler kan ha svakere magemuskler 8-14 uker etter fødselen, men 6 måneder etter fødsel viser noe forskning at avstanden mellom magemusklene ikke har noe å si for styrken, mens andre forskere mener at det faktisk kan redusere styrken [3, 4]. Og dette er ganske typisk for forskning, for det kommer an på hvordan de har testet, og hvilke testpersoner som er med.
Det som forskerne, derimot, ser ut til å være ganske enige om er at det er ingen forskjell i korsryggsmerter eller bekkensmerter 1 år etter fødsel hos de som har delte magemuskler og de som ikke har det [3, 5]. Uheldigvis har man sett en økt risiko for mage- og/eller navlebrokk for de som har rectus diastase [6].
Hvordan trene delte magemuskler
For selv om det nok ikke er direkte farlig å ha rectus diastase, så er det mange som syns det er sjenerende, og opplever at magen buler, man føler seg og ser oppblåst ut, og flere opplever å få spørsmål om de er gravide igjen.
Tidligere trodde man at man burde prioritere trening av den tversgående magemuskelen (transversus abdominis) og unngå øvelser hvor de rette magemusklene jobber hardt. Senere tids forskning har vist at dette nok ikke stemmer, og at øvelser med fokus på å aktivere transversus abdominis ser ut til å øke avstanden mellom muskelbukene, i stedet for å minske dem. Og typiske «crunch-øvelser» – som å løfte hodet fra underlaget når man ligger på gulvet (bruk av de rette bukmusklene), faktisk ser ut til å minske avstanden [2, 3, 6, 7].
Men, så kommer «men’et», for avstanden mellom muskelbukene minsker kun når man gjør selve øvelsene, og man har ikke kunnet fastslå noen langtidseffekt av å gjøre disse øvelsene [6, 8]. Mange nettsider anbefaler forskjellige øvelser og regimer, men forskning klarer ikke vise noe effekt av dette. En av de ledende forskerne på temaet sier at det er ingen forskningsstudier som har klart å avdekke hva eller hvilke øvelser eller metoder som kan forhindre eller behandle delte magemuskler ennå [9]. Men det jobbes iherdig med temaet, blant annet på Norges idrettshøyskole.
Referanser
1. Spitznagle, T.M., F.C. Leong, and L.R. Van Dillen, Prevalence of diastasis recti abdominis in a urogynecological patient population. International Urogynecology Journal, 2007. 18(3): p. 321-328.
2. Theodorsen, N.M., L.I. Strand, and K. Bø, Effect of pelvic floor and transversus abdominis muscle contraction on inter-rectus distance in postpartum women: a cross-sectional experimental study. Physiotherapy, 2019. 105(3): p. 315-320.
3. Bø, K., et al., Exercise and pregnancy in recreational and elite athletes: 2016/17 evidence summary from the IOC Expert Group Meeting, Lausanne. Part 3-exercise in the postpartum period. Br J Sports Med, 2017. 51(21): p. 1516-1525.
4. Hills, N.F., R.B. Graham, and L. McLean, Comparison of Trunk Muscle Function Between Women With and Without Diastasis Recti Abdominis at 1 Year Postpartum. Physical Therapy, 2018. 98(10): p. 891-901.
5. Sperstad, J.B., et al., Diastasis recti abdominis during pregnancy and 12 months after childbirth: prevalence, risk factors and report of lumbopelvic pain. Br J Sports Med, 2016. 50(17): p. 1092-6.
6. Michalska, A., et al., Diastasis recti abdominis – a review of treatment methods. Ginekol Pol, 2018. 89(2): p. 97-101.
7. Gluppe, S.L., et al., Effect of a Postpartum Training Program on the Prevalence of Diastasis Recti Abdominis in Postpartum Primiparous Women: A Randomized Controlled Trial. Physical Therapy, 2018. 98(4): p. 260-268.
8. Gluppe, S.B., M.E. Engh, and K. Bø, Immediate Effect of Abdominal and Pelvic Floor Muscle Exercises on Interrecti Distance in Women With Diastasis Recti Abdominis Who Were Parous. Physical Therapy, 2020. 100(8): p. 1372-1383.
9. Bø, K., et al., Exercise and pregnancy in recreational and elite athletes: 2016 evidence summary from the IOC expert group meeting, Lausanne. Part 1-exercise in women planning pregnancy and those who are pregnant. Br J Sports Med, 2016. 50(10): p. 571-89.